Pontus Dahlström står bak det han kaller en nabolagsrestaurant ved Bislett, Kolonialen. Sist gang jeg traff Dahlström, var på Maemo, en stund før de fikk alle stjernene. Da var han svært formell, både i klesdrakten og i stilen ellers. På Kolonialen, den kvelden vi var der, stilte han i shorts og stripete sommergenser og så 10 år yngre ut. Ingen av oss småpiker, som vi kaller oss, bor i nabolaget. Likevel trivdes vi godt på Kolonialen. Småpikene drar jevnlig rundt på restauranter i Oslo og i det siste har vi spist mye «dele» mat. Det er derfor befriende at Kolonialen har en vanlig meny det kan velges fra og det er også befriende at den ikke er stor. Servicen var upåklagelig (dog var det nokså vanskelig å forstå engelsken til en av servitørene) og vinanbefalingene var veldig bra. Lokalene er hyggelige, eneste minuset syntes jeg, er at det kan bli en smule for intimt. Vi var der på begynnelsen av kvelden og det var ikke så mye folk enda så det var ikke noe problem. Men når det er fullt så må man nok vokte seg for å dele de store hemmelighetene.

Vi ønsket hvitvin og ble anbefalt en vin fra Borgougne, denne gang fra kommunen St. Aubin som ligger sydvest for byen Beaune. Jeg kjenner godt til viner fra kommunen Mersault, men dette distriktet er nytt for meg. Vinen var fra produsenten Domaine Hubert Lamy som selger mange av vinene sine gjennom Vinmonopolet, prisene på vinene spenner vidt. Vinen vi drakk var bløt og fyldig med en god ettersmak. Til forrett spiste jeg konfitert andeeggeplomme med blomkålskum, ristede hasselnøtter og litt ugress. Ja du leste riktig- svalderkålskudd sammen med noe vi tror var kjørvel. Alle som har et snev av hage har nok et anstrengt forhold til skvalderkål- det smakte faktisk veldig godt og friskt. Konfitert eggeplomme vil si at eggeplommen har fått skli ned i varm olje (62-65 gr) og blitt bakt ved denne temperaturen i 30-40 min. Retten var vakker og smakte nydelig.

Til hovedrett valgte vi alle villkveite med dampet purre, røkt agurk, sprøstekte byggkorn, urtesky, babyspinat og dryss av brent purre. En deilig lett rett. Kveita kunne vært varmebehandlet kortere, men det var jeg den eneste som syntes.

Til dessert hadde jeg en is laget på bygg (?) servert med en krem av tindved, sprøstekt et eller annet jeg ikke fikk med meg, servert med en karamellsaus. Det smakte utrolig godt.  Til dette ble vi anbefalt et glass med vin fra Domaine Bru-Baché fra sør-vest Frankrike, vest for byen Pau. Et nytt og vellykket bekjentskap.

Dette stedet likte jeg veldig godt. Spesielt hvis du slipper unna gjenger som snakker høyt og tydelig, av begge kjønn. Fordi det er så intimt der så kan nok det oppleves veldig støyende. Prisene er heller ikke så avskrekkende. Vi var fire og regningen så slik ut:

Her går jeg gjerne igjen- kanskje med kjæresten neste gang 🙂