Panna cotta er en italiensk dessert og betyr kokt fløte. Hvis man lager desserten med melk og fløte får den en litt puddingaktig konsistens. Jeg er ikke glad i puddinger av noe slag, men den silkemyke konsistensen som oppnås ved å blande inn litt tjukk yoghurt er noe helt annet. Toppet med bringebær som er rørt med melis, blir den også ganske frisk. Oppskriften på selve panna cottaen er inspirert av Lise Finckenhagen og er her beregnet til 12 porsjoner på en buffét.

3 dl kremfløte

125 gr sukker

3 ts vaniljesukker (Jacobs utvalgte)

2 ss frysetørket kaffe

6 gelatinplater

4.5 dl H-melk

7.5 dl gresk eller tyrkisk yoghurt naturell

3 pakker bringebær

150 gr melis

Kremfløte, sukker og vaniljesukker (ikke bruk vanlig pulver vaniljesukker, det gir en beisk smak, hvis du ikke har Jacobs utvalgte så bruk kornene fra 2 vaniljestenger) kokes opp og settes tilsiden. Gelatinplatene legges i kaldt vann i ca 5 minutter- ikke la dem ligge for lenge for da går de i oppløsning. Tilsett pulverkaffe til fløteblandingen og kok opp mens du pisker lett. Klem vannet ut av gelatinplatene og løs dem opp i den varme fløteblandingen. Rør godt og pass på at du ikke har noen tråder av gelatin som ikke er oppløst. Avkjøl blandingen til romtemperatur.

Rør sammen yoghurt og melk slik at det er jevnt. Tilsett så til den avkjølte fløteblandingen. Fordel på porsjonsglass.

Glassene ble oppbevart kjølig over natt. Rett før servering ble de tilsatt bringebær som var rørt med melis med en gaffel. Smak deg frem med mengde melis. Bærene bør ikke være for søte, eventuelt kan du klemme noen dråper sitron oppi for å få litt friskhet.

Panna cotta er en veldig lettvint dessert, mest fordi du kan lage den ferdig dagen før du trenger den og du kan variere i det uendelige med topping.